Ordliste
Du kan bruke denne ordlisten for å søke etter norske ord som ofte brukes i prosjektfaget. Den inneholder norske-begreper sammen med en kort forklaring av de ulike ordene.
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
Agile prosjektmetodikk |
Teknikker (f.eks. Standupmøter), metodikker (f.eks. Scrum), og verktøy (f.eks. Kanban) som kan benyttes i prosjekter eller prosjektleveranser preget av stor usikkerhet. Agile prosjektmetodikk fikk først fotfeste i programvaremiljøer og legger stor vekt på sampillet mellom brukere og utviklere. Agile prosjektmetodikk ble for alvor kjent med Agile Manifesto utgitt i 2001. Vi ser idag mange hybride prosjekter der agile metoder og mer klassiske prediktiv metodikk kombineres. På norsk omtales Agile ofte som smidig (metode). Prince2 Agile er en standard du kan sertifisere deg på, denne standarden gir et godt overblikk over teknikker, metodikker og verktøy benyttet i agile prosjekter. |
Akseptansekriterier |
En prioritert liste over kriterier som prosjektprodukter må møte før kunden aksepterer dem. Med andre ord målbare egenskaper/attributter som produkter må møte før de kan aksepteres av interssentene |
Arbeidsnedbrytningsstruktur |
Synonym til prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). |
Arbeidsomfang |
En beskrivelse av det totale arbeidet som må nedlegges for å levere prosjektet. Illustreres og struktureres ofte i en PNS med KTR ark som beskriver elementene. |
Arbeidspakke |
Et sett av informasjon relevant for opprettelse av ett eller flere produkter. Den inneholder en beskrivelse av arbeidet, produktbeskrivelse®, beskrivelse av eventuelle begrensninger på produksjon og en bekreftelse på avtalen mellom prosjektleder og produsenteller teamleder som skal implementere arbeidspakken om at arbeidet kan utføres innenfor gjeldende rammer og bregrensninger |
Avvik |
Forhold der prosjektet ikke klarer å levere i henhold til mandat og plan. Et avvik er dermed variasjoner mellom planlagte krav og estimater og den ytelse og virkelige verdier som fremkommer ved utførelse av arbeidet. PRINCE2: En situasjon basert på prognoser om at prosjektet vil overskride toleransenivåene angitt av prosjektlederen og prosjektstyret (eller mellom prosjektstyret og virksomheten, programmet eller kunden). |
Avvik fra spesifikasjon |
PRINCE2 Noe som skulle bli levert av prosjektet, men som for øyeblikket ikke blir levert (eller prognoser som viser at det ikke vil bli levert). Det kan være et manglende produkt eller at produktet ikke møter spesifikasjonene. Dette er én type sak |
Baseline |
Et referansenivå en enhet blir overvåket og styrt mot |
Beslutningspunkt |
Om beslutningspunkter i prosjektmodell. Beslutningsport, BP0, BP1, BP2, BP3, BP4, BP5 |
Brukerhistorie |
Et verktøy som brukes til å utforme et krav i form av hvem, hva og hvorfor |
Budsjett |
Budsjett brukes i to sammengenger. Det kan være prosjektleders budssjett forstått som ramme (estimat + påslag for usikkerhet) og det kan være prosjektets prosjektets tidsallokerte kostander forstått som en angivelse av forventede kostnader knyttet til prosjektets fremdriftsplan og kostnadselementer. |
Business case |
PRINCE2 En begrunnelse for en organisasjonsaktivitet (prosjekt) som typisk involverer tidsplaner, kostnader, gevinster, og usikkerheter, og som utgjør grunnlaget for å se om det er hensiktsmessig å fortsette |
Daglig logg |
Dette er et PRINCE2 dokument. Prosjektleder anbefales å benytte daglig logg for å registrere problemstillinger av uformell karakter. Daglig logg kjennetegnes nettopp av at innholdet er uformelt, dette I motsetning til saksregister som benyttes for problemstillinger av formell karakter. |
Effektmål |
Effektmålet beskriver hvorfor prosjektet skal gjennomføres, inkludert de gevinster (effekter) som ønskes oppnådd. PRINCE2 - effekt: Resultat av endring som påvirker adferd og/eller omstendigheter. Effekter er ønsket når endringen er identifisert. De oppnås som følge av aktivitetene som utføres for å realisere endringen |
Endring |
Endringer gjøres for å sikre, eventuelt forbedre prosjektets businesscase. En endring innebærer økning eller reduksjon i leveranse, eller arbeidsomfang, justeringer av tids- og kostnadsrammer. Endringer som innføres i prosjektet kan kreve at prosjektplanen oppdateres og prosjektleders mandat bør revideres. Endringer må besluttes av prosjekteier og skal i prinsippet være gjenstand for en nytte/kost vurdering. |
Endringsbudsjett |
Midler underlagt endringsansvarlig for bruk på godkjente endringer. |
Endringskontroll |
Prosedyre som skal sikre at alle endringer som kan påvirke prosjektets mål blir identifisert, vurdert og deretter godkjent, avvist eller utsatt. |
Endringsledelse |
Change management |
Erfaringslogg |
Uformell samling av erfaringer som gjelder for dette eller fremtidige prosjekter. Loggen oppdateres typisk ved avslutning av en ledelsesfase i prosjektet. |
Erfaringsrapport |
Rapport som kommuniserer erfaringer med prosjektet etter at prosjektet er gjennomført, men kan med fordel startes tidlig i prosjektet. |
Estimering |
Anslag gjort på hele eller deler av prosjektet. Det estimeres gjerne kostnader og varighet. |
Fase |
Avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet deles prosjektet i faser. Prosjekleder leder den enkelte fase og produserer mot slutten av fasen et beslutningsunderlag til prosjekteier. Prosjekteier vil på basis av dette beslutningsunderlaget gi tillatelse til prosjektleder å starte neste fase. Et prosjekt bør ha minst to faser, en planleggingsfase og en gjennomføringsfase. Antallet faser bør være gjenstand for nøye vurdering fra prosjektleder og prosjekteierss side. Lengden på en fase kan variere mye, fra et par uker til flere måneder. Usikkerhet i estimatene og mulighet til detaljering er viktige parametre for lengden på en fase. |
Faseovergang |
Prosjektet bør ha en beskrivelse, evt. en prosess for å gå fra en fase til den neste. Denne prosessen skal produsere beslutningsunderlag til prosjekteier. Beslutningsunderlaget bør synliggjøre hvorvidt inneværende fase var vellykket. Det bør også inneholde en en faseplan for neste fase, en status på prosjektplanen og en verifikasjon av business caset som ligger til grunn for prosjektet. Det vil være prosjekteier som beslutter om prosjektet kan gå videre til neste fase. |
Faseplan |
En detaljert plan som benyttes som grunnlag for styre hva som skal leveres, når det leveres og hvor mye det leveres fra prosjektet i fasen. |
Gantt-diagram |
Gantt-diagram er en fremstillingsmåte av tidsplanen. Her illustreres aktivitetene som ”bjelker”. Lengden på bjelkene illustrerer varighet, og pilene illustrerer logiske knytninger mellom aktivitetene. I teorien er et Gantt-diagram et bjelkediagram uten avhengigheter, hvor man manuelt flytter bjelkene i forhold til fremdriftsplanleggingen. Et Gantt diagram med avhengigheter er i teorien et nettverksdiagram. |
Gevinst |
PRINCE2 En målbar forbedring ut fra en effekt som oppfattes som en fordel av én eller flere interessenter. |
Gevinstrealisering |
Gevinst fra anvendelse av prosjektets produkter tas ut. |
Gevinstrealiseringsplan |
En plan som typisk beskriver hva som skal gjøres for at gevinster kan tas ut, hvem som er ansvarlig for at dette gjøres og når. En gevinstrealiseringsplan kan gjerne inneholde beskrivelser av effektmåling. |
Innkjøpsansvarlig |
Innkjøpsleder, innkjøpskoordinator, kontraktsansvarlig og anskaffelsesansvarlig er alternative betegnelser som brukes i mange organisasjoner på denne rollen |
Innkjøpsstrategi |
Kontraktsstrategi, kontraheringsstrategi og anskaffelsesstrategi er alternative betegnelser som brukes i sammenheng med innkjøpsstrategi. Innkjøpsstrategi benyttes for å beskrive den beste måten å anvende innkjøp og kontrahering i prosjektet. |
Interessenter |
Prosjektets interessenter er individer og organisasjoner som er direkte involvert i prosjektet eller hvis interesser kan bli påvirket av prosjektet. Et individ, en gruppe eller en organisasjon som kan påvirke, bli påvirket eller oppfatter seg selv til å være påvirket av et initiativ (det vil si et program, et prosjekt, en aktivitet eller en usikkerhet) |
Kommunikasjon |
Kommunikasjon er det å formidle og dele ideer og informasjon, for eksempel ved hjelp av språk. Prosjekter bør ha en kommunikasjonsplan godkjent av prosjekteier. |
Kommunikasjonsplan |
En kommunikasjonsplan for et prosjekt bør omfatte hvilken informasjon som formidles til hvilke interessenter, på hvilke tidpunkter og på hvilket format. |
Kommunikasjonstrategi |
PRINCE2 kaller dette Tilnærming til kommunikasjonsstyring. Tilnærmingen skal beskrive midlene og hyppigheten av kommunikasjon til interessenter både innenfor og utenfor prosjektet. |
Kostnadsestimat |
En vurdering av prosjektets kostnad. Kostnadsestimat kan utarbeides gjennom top-down estimering, normalt ved å benytte erfaringstall eller bottom-up estimering ved å summere kostnadene til elementene i Prosjektnedbrytningsstrukturen (PNS). |
Kostnadsramme |
Prosjektets totale avsatte midler (Estimat + påslag for usikkerhet + prosjektreserve) |
Kritisk vei/sti |
Den lengste veien gjennom en nettverksplan. Hvis aktiviteter på kritisk vei forsinkes, så forsinkes prosjektet |
KTR-ark |
Beskrivelse av hver aktivitet med angivelse av Kostnad, Tid, Ressurs |
Kunde |
Mottager av prosjektets produkter, kan være intern og/eller ekstern. |
Kvalitet |
PRINCE2 I hvilken grad funksjonalitet og karakteristikker ved et produkt, en tjeneste, en prosess, en person, en organisasjon, et system eller en ressurs oppfyller krav PRINCE2 - kvalitetskriterier En beskrivelse av kvalitetsspesifikasjonen som et produkt må oppfylle, og hvordan kvalitet skal måles ved inspeksjon av det ferdige produktet |
Kvalitetsplan |
Formålet med en kvalitetsplan er å sikre at alle aktører leverer den kvaliteten som er bestilt i prosjektet. Kvalitetsplanen fastsetter hvilke prosedyrer, kontroller og dokumentasjon som skal gjelde for sikring av kvaliteten i prosjektet. PRINCE2 |
Kvalitetssikring |
PRINCE2 En planlagt og systematisk prosess som sikrer at resultatene oppfyller definerte kvalitetskriterier og testes under kvalitetskontroll. Den utføres uavhengig av prosjektteamet |
Kvalitetsstrategi |
En deinering av kvalitetsmetoder og ansvar som gjelder for prosjektet. PRINCE2 omtaler kvalitetsstrategi som "Tilnærming til kvalitet". |
Kvalitetsstyring |
Mener dette bør utgå, evt. Estattes av PRINCE2 Kvalitetssikring". |
Kvalitetssystem |
Kvalitetssystemer er et virkemiddel bedrifter og prosjekter bruker for å oppnå ønsket kvalitet på leveransen, enten det er et produkt eller tjeneste. Det må imidlertid ikke forveksles med systemer som måler den faktiske kvaliteten på leveransen. Kvalitetssystemer er ofte et sett av prosessbeskrivelser, prosedyrer, metoder, verktøy og lignende som benyttes i prosjektgjennomføringen. |
Ledelsesprodukt |
PRINCE2 Produkter som er nødvendige for å lede et prosjekt, samt å styre kvalitet (f.eks. Statusrapport, faseavslutningsrapport, osv.). Ledelsesproduktene er det samme for alle prosjektene og brukes som beskrevet eller med relevante endringer. Det er tre typer ledelsesprodukter: baseliner, protokoller og rapporter. |
Leverandør |
PRINCE2 Personen, gruppen eller grupppene som er utfører med ansvar for levering av prosjektets spesialistprodukter |
Leveranseomfang |
En beskrivelse av sluttleveransene fra prosjektet til forskjell fra arbeidsomfang som beskriver det nødvendige arbeidet som må nedlegges for å levere leveranseomfanget. |
Løsningsbeskrivelse |
I løsningsbeskrivelsen er partenes detaljering og avklaring av behovsanalysen slik at løsningen som skal utvikles, er definert på et hensiktsmessig nivå for etterfølgende konstruksjon. |
Mandat |
Avtale mellom prosjekteier og prosjektleder som beskriver prosjektleders "oppdrag", herunder mål, rammer, forutsetninger, ansvar og mynidghet. Mandat for konseptfasen - PRINCE2 og Prosjektveiviseren |
Milepæl |
En betydelig hendelse i en tidsplan, som avslutning av viktige leveranser eller en fase |
Nettverksdiagram |
Nettverksdiagram er en fremstillingsmåte av tidsplanen hvor aktiviteter knyttes sammen med avhengigheter. Prosjektets varighet bestemmes av aktivitetenes varighet og avhengigheter. |
Planlegging |
Planlegging er å definere veier til mål og samordne aktiviteter og ressurser over tid slik at målene kan nås med lavest mulig ressursforbruk.Planlegging er en involverende øvelse med hele prosjekt-team'et |
Planleggingshorisont |
Tidsperioden som det er mulig av lage en nøyaktig plan for |
PMI |
Project Management Institute (PMI) er en amerikansk stiftelse som arbeider globalt for å fremme prosjektledelse som profesjon. Deres mest kjente standard er PMBOK (Project Management Body of Knowledge). Man kan sertifisere seg i denne standarden på to nivåer på samme måte som med PRINCE2. Certified Assistant Project Manager (CAPM) og Project Management Professional (PMP). PMBOK har et sterkt fokus på verktøy og teknikker, dette i motsetning til PRINCE2 som fokuserer på prosesser , roller og ansvar. Standardene er slik sett å anse som komplementære fremfor motstridene. |
Portefølje |
En organisasjon eller organisatorisk enhets sett av prosjektinitiativer. Prosjektene kan være vesentlig forskjellige og ha ulike mål. Store langvarige initiativer med mange prosjekter som bidrar til felles mål organiseres gjerne i programmer. En portefølje kan derfor i teorien bestå av både prosjekter og programmer. |
PRINCE2 |
PRINCE2 er en britisk standard for prosjektledelse. Man kan sertifisere seg I denne standarden på to nivåer på samme måte som PMI sin PMBOK. PRINCE2 Foundation er det grunnleggende nivået og PRINCE2 Practitioner er mer avansert. PRINCE2 har et sterkt fokus på prosesser, roller og asvar i prosjekter, dette i motsetning til PMBOK som fokuserer på verktøy og teknikker. Standardene er slik sett å anse som komplementære fremfor motstridene. |
PRINCE2-prinsipper |
Gjennomgåene rettesnorer for beste praksis innen prosjektledelse som danner grunnlaget for prosjekter som ledes iht. PRINCE2. Prince 2 har følgende prinsipper for prosjekter: 1. Kontinuerlig forretnings-messig forankring 2. Lære fra erfaring 3. Definerte roller og ansvar 4. Styre i faser 5. Avviksledelse 6. Fokus på prosjektets produkter 7. Tilpasset prosjektet |
PRINCE2-prosesser |
En prosess er en strukturert serie av aktiviteter som er satt sammen for å oppnå et bestemt mål. PRINCE2 beskriver 7 prosesser som bør tilpasse det spesifikke prosjekt. 1. Oppstart av prosjektet 2. Eierstyring av prosjektet 3. Initiere et prosjekt 4. Kontrollere en fase 5. Styre produktleveranser 6. Lede en faseovergang 7. Avslutte et prosjekt |
PRINCE2-temaer |
PRINCE2 omtaler 7 temaer som må kontinuerlig ivaretas, og anvendes riktig for å få full effekt av PRINCE2 prosessene. Temaene I PRINCE2 har fellestrekk med PMBOK sine kunnskapsområder, men fremstår som mindre omfattende med hensyn til verktøy og teknikker. De syv temaene beskrevet i PRINCE2 manualen er: 1. Business Case 2. Organisasjon 3. Kvalitet 4. Planer 5. Usikkerhet 6. Endring 7. Fremdrift |
Produkt |
PRINCE2 En forutsetning eller et resultat, materielt eller immaterielt, som kan beskrives på forhånd, utvikles og testes. PRINCE2 har to typer produkter: ledelsesprodukter og spesialistprodukter. Ledelsesprodukter benyttes av prosjektledelsesteamet for å styre prosjektet, spesialistprodukter inngår i produktet prosjektet skal levere. |
Produktbeskrivelse |
PRINCE2 En beskrivelse av hensikten med produktet, sammensetningen, utledningen og kvalitetskriterier. Den produseres under planlegging, så snart som mulig etter at behovet for produktet er identifisert. |
Produktkø |
Begrepet er vanlig å benytte I systemutvikling. Produktkøen er en prioritert liste over den funksjonaliteten systemet skal inneholde. |
Produktnedbrytingsstruktur |
Et antall spesialistprodukter inngår i prosjektproduktet. For å identifisere nødvendige spesialistprodukter brytes produktet strukturelt ned. Man kan eksempelvis forestille seg en ferdig bil (prosjektprodukt), denne vil bestå av motor, bremsesystemer m.m (spesialistprodukter). Nedbrytning kan ideelt sett skje ned til minste utbyttbare komponent. |
Program |
En midlertidig, fleksibel organisasjonsstruktur etablert for å koordinere, overvåke og lede implementeringen av et sett beslektede prosjekter og aktiviteter for å levere effekter og gevinster som understøtter organisasjonens strategiske mål. Et program vil gjerne ha varighet på flere år |
Prosjektevaluering |
Formålet med en prosjektevaulering er å lære av sine erfaringer. Hvor vellykket eller myslykket var prosjektet? Hvorfor? En evaluering kan typisk gå gjennom prosjektets opprinnelige mål, godkjente endringer og sammenstille dette med produkter levert og gevinster tatt ut. I tillegg kan det være nyttig å se på prosjektlederen og prosjekteierens prestasjoner, teamets prestasjoner m.m. Målet bør være å komme opp med forslag til forbedringer evt. tilnærminger som bør gjentas. |
Prosedyre |
En serie handlinger knyttet til et bestemt område. F.eks. usikkerhetsstyring i prosjekter. Prosedyrer er gjerne spesifikke for prosjektet. |
Prosess |
En strukturert serie av aktiviteter som er satt sammen for å oppnå et bestemt mål. En prosess omskaper én eller flere forutsetninger til ønskede resultater |
Prosjekt |
Et prosjekt er en arbeidsoppgave som best utføres av en tverrfaglig organisasjon innenfor et mandat som beskriver mål, arbeidsomfang og tids- og kostnadsrammer, med den hensikt å oppnå definerte gevinster. PRINCE2 En midlertidig organisasjon etablert med den hensikt å levere ett eller flere produkter som bidrar til å realisere en avtalt business case |
Prosjekteier |
Overordnet ansvarlig for prosjektet. Har ansvaret for at prosjektets effektmål oppnås og at prosjektleder leverer prosjektets resultatmål. Utøver sin rolle gjennom prosjekteierstyring. PRINCE2 Personen med overordnet ansvar for å sikre at prosjektet når sine mål og leverer de forventede gevinstene. Personen skal sikre at prosjektet opprettholder forretningsfokus, at prosjektet har en klarlagt myndighet, og at arbeidet, inkludert usikkerhet, styres aktivt. Prosjekteier er leder av prosjektstyret. Han eller hun representerer kunden og er utfører med ansvar for prosjektets business case |
Prosjekteierstyring |
Prosjekteierstyring er den overordnede styringen av prosjektporteføljen som helhet (alle prosjektene til virksomheten) og enkeltprosjekter.Prosjekteierstyring omhandler dermed både å ”velge og gjennomføre de riktige prosjektene” og sikre at ”prosjektene gjøres riktig”. Prosjekteierstyring deles noen ganger i porteføljestyring og prosjekteierstyring av enkeltprosjekter. |
Prosjektforslag |
Prosjektforslag er et ledelsesprodukt i PRINCE2. Prosjektforslaget skal gi et solid grunnlag for å starte initieringsprosessen i PRINCE2 og dokumentet etableres derfor I prosessen "Oppstart av prosjektet". I arbeidet med prosjekt er det særlig viktig å avklare behovet for prosjektet, eventuelle begrensninger og en tilnærming til gjennomføring av prosjektet. |
Prosjektinitieringsdokument |
Prosjektinitieringsdokumentasjonen er et ledelsesprodukt i PRINCE2 og forkortes ofte til PID. Dette er egentlig en samling av dokumenter som legges til grunn for både styringen av prosjektet og evaluering av prosjektets suksess. PID er et baseline-produkt og oppdateres kun gjennom formell endringsstyring. PID kan være svært omfangsrik og beskriver selve prosjektdefinisjonen, prosjekttilnærmingen, business case, prosjektledelsesstrukturen, rollebeskrivelser, kvalitetstilnærmingen, tilnærming til endringskontroll, tilnærminger til usikkerhetsstyring og kommunikasjonsstyring. I tillegg bør PID omtale evt. prosjektspesifikke tilpasninger av PRINCE2, prosjektkontroller og selve prosjektplanen. |
Prosjektledelse |
Prosjektledelse kan defineres som ”å nå prosjektmål gjennom andre”. Prosjektledelse er å nå prosjektmål gjennom anvendelse av lederegenskaper, kompetanse, erfaringer, metoder og verktøy til å organisere, planlegge, gjennomføre og avslutte prosjektet. |
Prosjektleder |
Prosjektets "daglige leder". Har ansvaret for prosjektets resultatmål . Utøver sin rolle gjennom faget prosjektledelse, herunder prosjektstyring. |
Prosjektmodell |
Prosjektmodellen er et rammeverk for organisering, initiering, planlegging og gjennomføring og avslutning av prosjekter i virksomheten. En prosjektmodell inneholder som minium faser, beslutningspunkter, roller og ansvar og beslutningsgrunnlag. Prosjektstyringsmodell, gjennomføringsmodell, fasemodell |
Prosjektnedbrytningsstruktur |
Hierarkisk nedbrytning av prosjektets arbeidsomfang. PNS er utgangspunktet for å lage fremdriftsplan og bottom-up estimat. |
Prosjektorganisasjon |
Prosjektorganisasjonen er den temporære organisasjonen som settes opp for å gjennomføre prosjektet. Prosjektorganisasjoner kan se svært forskjellige ut og er basert på prosjektets karkateristika, eksempelvis størrelse, kompleksitet, bransje, grad av innovasjon, anvendt prosjektmetodikk med mer. Prosjektorganisasjonen må som et minimum bestå av: - en prosjekteier som har det overordnede ansvaret for valg av prosjekt, hensiktsmessig gjennomføring og uttak av gevinster / innfri effektmål fra prosjektet. - en prosjektleder som er ansvarlig for den daglige oppfølgingen av prosjektet og prosjektets resultatmål - prosjektmedarbeider som med sine spesifikke ferdigheter bidrar til realisering av resultatmålet gjennom arbeidspakker. Prosjektmetodikker, eksempelvis PRINCE2 og Scrum definerer sett av egne roller som går vesentlig utover minimum. |
Prosjektplan |
Prosjektplanen samler resultatene fra planleggingen av prosjektet og ineholder normalt; Effektmål, resultatmål, leveranseomfang, arbeidsomfang og PNS, tidsplan, kostnadsestimat, organisering, usikkerheter, interessenter, plan for hvordan prosjektet skal ledes og styres, slik som for eksempel SHA-plan, prosjektstyringsplan, kommunikasjonsplan, etc.. |
Prosjektprodukt |
Prosjektprodukt er et PRINCE2 begrep og kan best forstås som det (gjenstand, tjeneste, funksjonalitet etc.) prosjektet må levere fra seg for å få aksept (fra kunden eller prosjekteier). Prosjektproduktet må ikke forveksles med ledelsesprodukter. Ledelsesprodukter er baselines, registre og rapporter som benyttes for å holde styring på prosjektet mens det etablerer prosjektproduktet. |
Prosjektreserve |
Avsetning underlagt prosjekteier. Avsetningen er primært tenkt å dekke for estimatusikkerhet. |
Prosjektsikring |
Prosjektsikring er et begrep i PRINCE2. Prosjektsikring beskriver prosjektstyrets ansvar for å sikre at prosjektets utføres på en hensiktsmessig måte. |
Prosjektstrategier |
Prosjektstrategier er nødvendige for å sikre at prosjektet har en bevisst og hensiktsmessig beskrivelse av hvordan prosjektet skal styre eksempelvis kommunikasjon, usikkerhet, endringer m.m. PRINCE2 benytter begrepet tilnærminger istedenfor strategier. PRINCE2 anbefaler at prosjektet beskriver og etablerer tilnærminger for å styre gevinster, endringer, kommunikasjon, kvalitet og usikkerhet. |
Påslag for usikkerhet |
Påslag på prosjektets estimat satt av for å håndtere usikkerheter. |
Referansegruppe |
Referansegruppe er en generisk betegnelse som kan ha ulike funksjoner og myndighet. I prosjektfaget er referansegrupper gjerne underlagt prosjektleder og fungerer som rådgivende med tanke på løsninger og tilnærminger for å oppnå resultatmål. Referansegruppe må ikke forveksles med Styringsgruppe som er underlagt prosjekteier og dermed har myndighet til å instruere prosjektleder. |
Resultatmål |
Resultatmålene besvarer hva som skal være oppnådd når prosjektet skal være ferdig, når det skal være ferdig og hvor mye prosjektet kan koste. |
Samfunnsøkonomisk analyse |
Departementer og statlige virksomheter skal bidra med gode beslutningsgrunnlag til politisk ledelse slik at samfunnets ressurser brukes på en måte som gir størst mulig velferd. Staten har andre mål enn private foretak ved at det er samfunnets samlede velferd som skal ivaretas, og ikke bare bedriftsøkonomiske overskudd. Derfor er vi ikke bare interessert i hvorvidt tiltak gir inntekter og utgifter for staten, vi vil også vite hvilke nyttevirkninger og kostnader tiltakene har for hele befolkningen. For å få tiltak som er gode for samfunnet som helhet, er det viktig at departementer og statlige virksomheter foretar analyser som ivaretar samfunnsperspektivet. MetierOEC har gjennom mange år utført et stort antall slike analyser på oppdrag fra departementer m.fl. Om du ønsker å lese mer om samfunnsøkonomiske analyser har Direktoratet for økonomistyring (Dfø) utarbeidet en egen veileder i samfunnsøkonomiske analyser. |
Seniorbruker |
Seniorbruker er en rolle beskrevet i PRINCE2. Rollen er ansvarlig for å sikre at behovene til brukerne av prosjektproduktet er riktig beskrevet og at løsningen møter disse behovene. Rollen hører til i prosjektstyret og kan ivaretas av prosjekteier eller en person utpekt av eier. Hvem som ivaretar rollen vil avhenge av prosjekteiers innsikt i brukernes behov og kapasitet til å ivareta disse. |
Seniorleverandør |
Seniorleverandør er en rolle beskrevet i PRINCE2. Rollen skal bidra med kunnskap og erfaring om sentrale disipliner involvert i produksjon av prosjektproduktet. Seniorleverandøren er normalt virksomhetsintern, men representerer disiplinene og deres leverandørers interesser inn i prosjektet. Rollen hører til i prosjektstyret og kan ivaretas av prosjekteier eller en person utpekt av eier. Hvem som ivaretar rollen vil avhenge av prosjekteiers innsikt i involverte disipliner og kapasitet til å ivareta deres behov. Seniorleverandør skal sikre leverandørressurser til prosjektet i henhold til godkjente planer og avtaler. |
Situasjonskart |
Et situasjonskart er et verktøy som etableres tidlig i planleggingen. Kartet har ofte form av en sirkel med sektorer som skraveres i henhold til grad av usikkerhet den enkelte sektor antas å generere i prosjektet. Typiske navn på sektorer er "Leverandører", "Kunde", "Kompleksitet", "Grad av innovasjon", Størrelse" m.m. Tungt skraverte sektorer bør undersøkes nøye for å identifisere og beskrive usikkerheter. Her bør det tas med bilde for å eksemplifisere. |
Slakk |
Aktiviteter som ikke ligger på kritisk vei har "slakk". Slakk er det antall dager en aktivitet kan forskyves før den havner på kritisk vei og dermed forskyver prosjektets sluttdato. |
Sluttestimat |
Prosjektetes estimat på antatt sluttkostnad for prosjektet. Sluttprognose oppdateres løpende under prosjektetes gjennomføring. |
Sluttrapport |
En rapport fra prosjektleder til prosjektstyret (evt. Prosjekteier dersom et styre ikke er etablert). Målet med rapporten er å bekrefte overlevering av prosjektproduktet fra prosjekt til mottager. Sluttrapporten bør inneholde et oppdatert Business Case og en vurdering av prosjektet i forhold til opprinnelig prosjektinitieringsdokumentasjon (PID). |
Smidig |
Norsk oversettelse av "Agile" prosjektmetodikk. Smidig og agil benyttes omhverandre. Se omtale av Agile prosjektmetodikk. |
Sprintkø |
Sprintkøen er de elementer fra Produktkøen som er valgt for en Sprint, samt en plan for å utvikle produktinkrementet og realisere Sprint målet. Sprint køen er en prognose av utviklingsteamet for hvilken funksjonalitet som vil være en del av det neste inkrementet og det tilhørende arbeidet for å utvikle denne funksjonaliteten ”Ferdig”. Sprintkøen synliggjør alt arbeidet utviklingsteamet identifiserer som nødvendig for å møte Sprint målet. Sprintkøen er en plan med tilstrekkelig detaljer til at Utviklingsteamet kan forstå sin egen fremdrift mot Sprint målet i Daglig Scrum. Utviklingsteamet vedlikeholder Sprintkøen gjennom sprinten og Sprintkøen vokser frem gjennom sprinten. Sprintkøen vokser frem ved at utviklingsteamet jobber med planen og lærer mer om det arbeidet som nødvendig for å nå Sprint målet. |
Statusmøte |
Faste oppfølgingsmøter i prosjektet. Møtene bør behandle følgende tema: Status på fremdrift, kostnad og kvalitet, avvik, usikkerheter, tiltak |
Statusrapport |
Rapport fra prosjektleder til prosjekteier (evt. Prosjektstyret) som sendes periodisk. Typiske intervaller er ukentlig, annenhver uke eller månedlig. Statusrapporten omtaler typisk fremdrift, usikkerhet, endringer, avvik, ressurser, kostnadsutvikling og "problemer". Eksakt innhold, format og hyppighet bør diskuteres og avtales mellom prosjektleder og eier. |
Styrende dokumenter |
Samlebegrep for dokumentene som utgjør prosjektets baseline. I PRINCE2 prosjekter vil disse typisk være omtalt som prosjektinitieringsdokumentasjonen (PID). |
Styringsdokument |
Formålet med styringsdokumentet er å definere prosjektet, danne grunnlaget for riktig prosjektledelse og vurdere om det totalt sett blir vellykket. Styringsdokumentet peker ut retningen og omfanget for prosjektet og danner (sammen med prosjektplanen) “kontrakten” mellom prosjektlederen og prosjekteieren/prosjektstyret. De tre hovedmåtene å bruke styringsdokumentet på er: Sikre at prosjektet har et sunt grunnlag før prosjektstyret blir bedt om å gjøre noen viktige forpliktelser i prosjektet Fungere som et basisdokument som prosjektstyret kan bruke for å vurdere fremdrift, eventuelle avvik og spørsmål om det pågående prosjektets levedyktighet Gir et enkelt referansepunkt til prosjektet slik at personer som kommer inn i prosjektet raskt og lett kan finne ut hva prosjektet gjelder, og hvordan det styres. I PRINCE2 prosjekter vil dette være omtalt som prosjektinitieringsdokumentasjonen (PID). |
Styringsgruppe |
I større prosjekter oppnevnes ofte en styringsgruppe (også kalt prosjektstyre) som i praksis er ansvarlig for at prosjektet gjennomføres i tråd med prosjekteiers behov og at prosjektleder har kontroll over fremdriften. Man kan se på styringsgruppen som prosjekteiers verktøy og som oftest er prosjekteier leder for styringsgruppen.Styringsgruppen består normalt av sentrale ledere med ansvarsområder og myndighet som griper inn i prosjektet eller som påvirkes av prosjektets effektmål. |
Testing |
I prosjekter vil prosjektproduktet kunne være gjenstad for testiig på ulike tidspunkter I utviklingen. Formålet er å identifisere eventuelle avvik fra krav. Testing har I noen bransjer utviklet seg i retning av å bli egne disipliner som fokuserer på: Testleder-rollen Teststrategi og Testprosessen Testerne – roller i og rundt et test-team Feilhåndtering Rapportering |
Testplan |
En testplan er et dokument som beskriver mål, ressurser og prosesser for en testing av leveranser eller prosjektprodukter |
Teststrategi |
En teststrategi er en oversikt som beskriver testtilnærmingen til en programvareutviklingssyklus. Den er laget for å informere prosjektledere, testere og utviklere om testmål, metoder for å teste nye funksjoner, total tid og ressurser som kreves for prosjektet og testmiljøet. Teststrategier beskriver hvordan interessenters produktrisiko reduseres på testnivå, hvilke typer tester som skal utføres, og hvilke inngangs- og utgangskriterier som gjelder. De er laget basert på utviklingsdesigndokumenter. |
Usikkerhet |
Differansen mellom den informasjon som er nødvendig for å ta en sikker beslutning og den tilgjengelige informasjon. |
Usikkerhetsanalyse |
En usikkerhetsanalyse er en vurdering av usikkerhetsforholdene i et prosjekt. Dette kan inkludere usikkerhet i estimater, hendelser og forutsetninger for prosjektet. Et viktig skille går mellom kvalitative og kvantitative analyser. Kvalitative analyser vurderer sansynlighet og konsekvens for hendelser, kvantitative analyser som benytter stokastiske modeller for å beregne estimatusikkerheten i et prosjekt. Usikkerhetsanalyse er et godt verktøy til å få felles forståelse og vurdere hvilke faktorer som kan påvirke prosjektet. Analysen bør inkludere utarbeidelse av tiltak for de høyest prioriterte usikkerhetene. |
Usikkerhetsstrategi |
Usikkerhetsstrategien bør beskrive målene med usikkerhetsstyringen i prosjektet i tillegg til : - prosedyrer som skal benyttes - roller og ansvar - usikkerhetstoleranser - triggere for iversetting av tiltak - verktøy og teknikker som skal brukes - krav til rapportering. I PRINCE2 omtales Usikkerhetsstrategi som Tilnærming til Usikkerhet. |
Usikkerhetsstyring |
Usikkerhetsstyring innebærer at det etableres en kontinuerlig prosess for å håndtere usikkerheten i prosjektet, dette innebærer både å gjennomføre usikkerhetsanalyser og å sikre at de nødvendige tiltak iverksettes for å håndtere usikkeheten. Periodisk rapportering av usikkerhetsbildet inngår i usikkerhetsstyringen. |
Verdistyrt prosjektutvikling |
Metier OEC lanserte i 2018 konseptet «Verdistyrt prosjektutvikling» – en beste praksis for premissgivere, bestillere og prosjekteiere i byggeprosjekter. Verdistyrt prosjektutvikling går ut på å – gjennom hele prosjektet – styre arbeidet mot å maksimalisere verdien av investerte midler. Dette innebærer at alle viktige valg i prosjektet tas med utgangspunkt i de overordnede målsettingene. Sentrale elementer i metodikken er: Kompetent prosjekteierstyring: Usikkerhet om de store linjene er et prosjekts største fallgruve. En kompetent prosjekteier evner å fastsette mål og føringer, stille krav til utredning, engasjere prosjektleder og å fatte alle sentrale beslutninger. Tydelige suksesskriterier: For å lykkes, må prosjekteier så tydelig som mulig definere hva som ønskes oppnådd. Manglende tydelighet medfører gjerne et tilfeldig resultat. Grundige tidligfasestudier: Grunnlaget for prosjektet legges allerede i tidligfase. Det er derfor svært viktig å utrede behov, muligheter og lønnsomhet. Alternativet er lavere verdi, omkamper eller avsporing. En vedtatt, robust gjennomføringsstrategi: Dette er helt avgjørende for en forutsigbar fremdrift. Alternativet er som regel store forsinkelser. Felles og helhetlig arbeidsmetodikk: Dette er med på å sikre kontinuerlig og reell styring av prosjektomfang og kostnader. Alternativet? Ingen styring. Riktig kompetanse, til riktig tid: Et vellykket prosjekt krever kompetanse på en rekke områder, som utredning, ledelse, brukerkoordinering, arkitektur, teknikk, bygging og drift. Involver derfor riktig kompetanse tidlig nok. Kultur for optimalisering av verdi: Hvis du ikke styrer kulturen, vil kulturen styre prosjektet. Ledelsen må derfor jobbe for en kultur for optimalisering av nytte/kostnad – som gjennomsyrer prosjektarbeidet i alle ledd. Samspill og riktige insentiver: Du bør benytte gjennomføringsmodeller hvor prosjektets resultater står i sentrum og der aktørene trekker i samme retning. Motiverende insentiver, som understøtter prosjektets mål, åpenhet og tillit, er en forutsetning for å lykkes med samspillet. Samlokalisering for høyere effektivitet: De fleste vurderinger knyttet til omfang i et prosjekt, er tverrfaglige. Samlokalisering gir bedre kommunikasjon og grunnlag for raskere beslutninger. Det kan også̊ bidra til å redusere konfliktnivået. |
Virksomhetsstyring |
Virksomhetsstyring er å: - fastsette mål for virksomheten - prioritere, planlegge og budsjettere virksomhetens ressurser - følge opp og rapportere på virksomhetens resultater og ressursbruk og bruke informasjonen til læring og forbedring slik at målene nås på en effektiv måte. Engelsk: Corporate governance is the structure of rules, practices, and processes used to direct and manage a company. A company's board of directors is the primary force influencing corporate governance. |
WBS (work breakdown structure) |
Engelsk forkortning for Work Breakdown structure, på norsk PNS |